Oh, som jeg savner Vietnam og Kambodsja! Vil tilbake! Det var så mange hyggelige mennensker der. Som sagt, vi i Norden er ganske sære egoister som tenker bare på seg selv. Eller ja, altså hvis jeg hadde feks gått rundt å smilt til folk i Oslo, hadde de nok bare trodd jeg var gal, eller full. Vi er så redde for å snakke med folk vi ikke kjenner? Hvorfor er det slik? Om vi står i en trikk med masse mennesker, tør vi jo omtrent ikke å se på sidemannen... Mens i Vietnam og Kambodsja smilte folk til deg hele tiden, og slo gjerne av en liten prat. Tenk så mye koseligere det kunne vært hvis vi også gjorde det her? : )
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar